Status depresjon

Liten oppdatering på hvordan det står til. Som nevnt tidligere har jeg alltid hatt angst så lenge jeg har levd og hatt stadig depresjon både milde, moderate og alvorlige. Med årene har lært meg å leve med det på godt og vondt. Skulle ønske at helsevesnet var flinkere til å ivareta og følge opp person som er dørlig utsatt for depresjon for å forebygge tilbakefall. 

For meg har det vanskeligste vært er stadig løfte om at «hjelp skal du få». Men få instanser er villige til å følge opp og da blir man en kasteball i systemet. Det er sårt, vanskelig og fryktelig urettferdig. 

2022 har jeg bært på min verste depresjon til nå.  Den ble scoret fra moderat til alvorlig. Jeg har scoret høyere før, men den føles tyngre fordi en skal være tilstede både på jobb og i hjemmet med barna. På slutten av dagen er ikke noe igjen til overs. Det er tungt å bære på. Men nå velger jeg å se frem, for når ingen instanser vil hjelpe må jeg bare hjelpe meg selv. Men det tar tid for man føler seg utrolig alene. Nå har jeg gått i angstring i noen måneder der samles vi en gjeng hver uke for dele erfaringer/opplevelse, men det er ingen faglig kompetanse inni bilde. Det hsr vært godt å høre andre fortelle om sin angst og hvilke strategier og erfaringer de har gjort seg. Så fant jeg tilbud om kurs i depresjon somjeg meldte meg på men det er kun undervisning og selvhjelp. Så man står utrolig alene med alle tankene, vanskene og bekymringene. Men det er det jeg får til nå. Hvis det ikke går så har jeg ihvertfall prøvd på egenhånd og prøvd å be om hjelp. Hva mer kan man gjøre? 

Men ting føles litt lettere nå. Hadde det bare fantes en mirakel kur slik at jeg kan være meg og mine barn kan få den mammaen de fortjener. 

- Connie -

1år i «nytt» gammelt hus

Allerede har vi bodd 1år i huset vårt! Husker når vi var på visning en gang høsten 2021 og jeg gikk inn i hagen og den tanke som slo meg var at her skal jeg bo. Hehe

Har alltid drømt om stor hage, det er noe jeg er vokst opp med selv og tilbrakt mange somre i. 

Huset vårt er et eldre hus fra 1967, som har blitt påbygd i flere omganger. Jeg fikk vite i etterkant at en familie med 9 barn hadde bodd her. 9 BARN! 

Vi har gjort en del vedlikeholdsarbeid, mest med hybelen som ikke var helt i stand tiltross for at den var opppusset i 2020. Mest med tanke på fukt. Da det ikke fantes noen ventiler i veggen og dermed ingen luftgjennomstrømning. Dette har vi fikser samt vi skal utbedre gamle drenering på den ene ytterveggen mot hagen. Så da røk den gamle terrassen, litt lei for det men det måtte gjøres. 

Ellers har det blitt mest maling inne, da vi vil sette vårt preg. Mye av huset var malt i grått og stuen var tapensert i beige. Ikke en fin kombo. 

Så vi har malt litt sånn pø om pø iløpet av året. 

Nå begynner det liksom å ta litt form da. Endelig. Det tar jammen meg tid før man føler seg ordentlig innflyttet i grunn. 

Litt før og etter bilder: 

Evas rom før maling

Her malte vi taket hvitt og veggen i lys base med lille/rosa mønster på veggen. Det fikk rommet til å virke både større og lysere. All maling på vegg var rester. Vi betalte kun for takmaling og malingskoster/ruller. 

Vårt rom var todelt med walk in closet i den ene enden. Den bredeste ende, sengen vår måtte plasseres i den smale enden, der det ikke var plass til nattbord engang. Så vi valgte å rive walk in closet og heller sette senga der, men god plass på begge sider. 

Mannen tok seg av rive jobben og jeg tok på meg malingsjobben.

Rommet malte vi i en dyp fargen kalt Orkide. 

Kjøkkenet malte jeg i fargen Sandbeige, og det overrasker meg hvor fornøyd jeg er med den fargen for jeg liker ikke beige generelt. 

Gang og vaskerom malte jeg i fargen Dusty Pink fra Rusta. Var overrasket over resultatet som ble så vakkert med en så billig maling. Gana gikk fra kald og grå til lun og rosa. 

Den gamle peisen ble rivd. Og ny ovn ble montert. 

Nå er vi ca her. Målet var jo å få stua ferdig til jul, men vi har vært syke på omgang gjennom hele november og desember. Og stuen har blitt tatt i rykk og napp. Stuen er to delt, en mindre tv stue, og hovedstuen som er 3,78 under taket, så vi har fått låne stilas. Vi har dampet og skrapet bort tapet, grunnet og malt stuen i fargen Sølvgran. Muren til peisen er malt i Royal Purple (lillafargen til The Joker fra Batman). 

Nå har jeg gitt klar beskjed til min mann om at hvis jeg så mye nevner ordet male på ett halvt år så skal han stoppe meg fort. I år skal vi bare ta det rolig, fikse dreneringen og gjør hybelen klar for nye leieboere. Og nyte huset vårt. Hehe

Det har gått litt i ett og jeg innser det nå i etterkant at det har blitt litt mye litt for fort og det har nok vært med på bidra til at min depresjon fikk såpass rotfeste denne gang. Det har vært et jag hele veien. Nå er det på tide å senke skuldrene å faktisk både være tilstede og nyte huset vårt og barna våre. 

- Connie -