God kveld!
Min far har blitt så flink til å blogge fast hver søndag, som han kaller søndagsskriblerier, og det passe litt med det jeg tenkte å skrive litt om i kveld. Nemlig vaner, vaneendring og forventninger. Jeg er nok ikke alene i å hele tiden søke etter et bedre liv, ikke at livet mitt ikke er bra, men man søker noe mer, utvikle seg, få et fint hjem, god jobb, god lønn, se bra ut, ha et godt kosthold, trene, ha god oppdragelse osv. Hele tiden jager man etter noe bedre. Slik er det for meg. Og jeg har alltid hatt skyhøye forventninger til meg selv. Jeg sier jeg lider av "alt eller ingenting syndrom". Jeg prøver hele tiden og endre på så altfor mye så altfor fort og forventer perfekte resultater, og hvis det ikke går som jeg vil, så kan det bare være. Men det fungere heller dårlig det også.
Man kan gjerne lese utallige bøker om vaneendring, produktivitet, mindfullness, kosthold, trening, og uendelig andre bøker om livsstilsendring som tilsynelatende lover gull og edelstener over natten. Men slik er det jo ikke. Vi har noe noen "mønstre" eller stier i hjernen vår, dette er vanene våre, ikke bare handlinger men også tanker, det vi gjør gjentatte ganger, og jo mer vi gjør det jo tydeligere blir stiene våre. Og disse har vi hatt siden vi ble lagd omtrent. Mye er automatiserte vaner, som å sykle, pusse tenner, vaske hender etter dobesøk, strekke seg etter gaffelen ved middagen osv. De tingene vi har gjort igjen og igjen så mange ganger at vi gjør dem uten å tenke. Dette er tydelig stier. Men sett at du alltid slenger deg i sofaen etter en lang arbeidsdag, hver dag i uker, måned og år. Og du irritere deg over at du helle skulle ha gjort ting i huset, tatt den oppvasken, gått den turen osv. MEN du er så sliten, du bare må hvile litt på sofaen, så får du litt mer energi. Nettopp denne handlingen og tanken som du gjør hver eneste dag, lager tydelig sti i hjernen. Det er den foretrukne stien. Den automatiserte stien, du har gjort det så lenge at du er egentlig ikke bevisst på at du gjør det, før du begynner i nøste i hvorfor vanene dine er som de er. Gir det mening eller?
Slik er det ihvertfall for meg. Jeg har en stemme i hode som hele tiden saboterer for å holde meg på stien. "du trenger jo ikke ta oppvasken nå, bare la den stå til i morgen, du har fortjent hvile idag", "nei, det orker du faktisk ikke nå, nå må du hvile". Så blir det til at man fortsetter å gå på samme gamle sti. Men det finnes håp, man kan tråkke opp nye stier, men det tar tid, det tar øvelse, du lærte jo ikke å gå på en dag, først lå du på magen og trent opp kjernemuskulaturen, så lærte du å rulle, åle, sitte, krabbe og til slutt å gå og siden har du gått hver eneste dag og det har skapt en tydelig sti. Hvis du ikke er vant til å trene så har du ikke en tydelig sti som er tråkket den ned, du må øve, skal du begynne å trene 1 time 5 ganger i uken (tilsvarer at du begynner å gå uten forhånds stegene) eller skal du begynne med "mageleie" feks. 5 min hver dag? for så 10 minutter (rulle), 20min (åle), 25min (sitte), 35min (krabbe) og til slutte 45min som tilsvarer det å gå. Skjønner du tegninga? Det gir jo egentlig mening. Man kan ikke bestemme seg for å begynne å trene og forvente at man kan løpe maraton over natta, det må øves på.
Selv øver jeg på at litt er bedre enn ingenting og at jeg ikke kan forvente perfekt resultat. Som sagt har jeg skyhøye forventning til alt. Det går i ball og ender stort sett bare med å slite meg ut. Nå har jeg dratt i bremsen og sagt til meg selv "babysteps!". Jeg har mange år foran meg og masse tid å øve på, om alt var perfekt i morgen, hva skulle jeg liksom gjort da resten av livet? Jeg har forresten kommet over en podcast som heter Level Up med Anniken Binz, som jeg kan virkelig anbefale, hun går i dybden på tema om hvordan leve sitt beste liv. Har du vaner og stier du vil endre? det har du nok helt sikkert. Ikke vær så hard mot deg selv, ta små skritt. Og fryd deg over resultatene. Jeg nevnte min far ovenfor og han blogger også, og det kan virkelig se ut som at han har tråkket ned stien med søndagsblogging. En fin vane syns jeg, da får du kontinuitet og får en tydeligere sti. Jeg kan anbefale bloggen hans, sjekk link her:
https://mumrik612.blogspot.com/
Selv øver jeg på kveldsrutiner, og jeg er storfornøyd de kveldene jeg gjør det for det letter på trykket på morgenene. Da fokusere jeg på å rydde bort leker i stua, rydde kjøkkenet, lage frokost/evt. dekke frokostbord, lage niste, pakke sekker til jobb og barnehage, finne frem klær.
I morgen leverer jeg tidlig i barnehagen, da er frokosten klar til jentene, og
kjøleskapsgrøt til meg.
Så sjekker jeg gjerne værmeldingen før jeg finne frem klær, skift
og yttertøy.
Med disse små forberedelsene kvelden før, så blir det så mye lettere å komme seg avgårde
på morgenen. Spesielt hvis man er litt for glad i snooze-knappen. Og hvis ungene er gretne så kan man bruke den lille tiden man har for å prøve å skape en fin morgenstund.
Dette ble nok kanskje et litt langt og komplisert innlegg, men jeg håper det var litt til hjelp og inspirasjon også. Det er vanskelig å skape nye vaner, og vi er forskjellige som mennesker også, det må vi ikke glemme, for noen kan det være lettere enn for andre, for det handler jo ikke bare om handlingene men også om tankene våre og følelsene knyttet til dem.
Jeg ønsker dere alle en riktig god uke.
Jeg skal ta imot barn som skal ha tilvenning i barnehagen denne uken, det blir utrolig
spennende. Jeg har selv hatt min lille frøken i tilvenning uken som har vært og det
har gått over all forventning.
- Connie -
