Hour of power

Jeg vet ikke hvordan det er med dere men jeg blir ihvertfall lett distrahert. Jeg er en ganske rolig person som kan sitte å slappe av men egentlig gjør jeg jo ikke det. Det bare ser sånn ut. Mitt indre er urolig, mine tanker svirrer som tekoppe-karuseller. Jeg lar meg distrahere slik at jeg slipper å se og høre mine egne tanker, men hvor bra er det egentlig? Bør man egentlig ikke ta seg tid til å lytte til sitt indre? 

Så idag har jeg tatt meg en «hour of power» som jeg har valgt å kalle det. Hva er det da? 

En Dahlia jakke til minsten på pinnene.

En hour of power er en time uforstyrret fokus, altså ingen tv, mobil, musikk, radio/lydbok. Bare meg og strikketøyet i en time for å observere og lytte til tankene. Det handler rett å slett om å fokusere uten å la seg distrahere. Jeg delte opp timen i 30x2 minutter med 5minutters pause. 

Jammen er det uvant. Tankene er veldig flyktige og mange. Det blir litt som på film når noen er i ferd med å dø og ser livet sitt passere i revy. Et løpebånd med tanker og bilder. Etterhvert blir de mer nyanserte. Men de er mange, fremtid, fortid, burde gjort, vil gjøre, skal bare, et fjes, en lukt, en følelse. Alt i løpet av et par sekunder. Og jeg innser at jeg gir hodet mitt altfor lite tid til å bearbeide inntrykkene iløpet av en dag. Ikke rart hode og kropp er i ubalanse. En typisk tanke/distraksjon jeg har om dagen er at jeg har blitt en «skal bare» mamma. 

«Mamma skal drikke opp kaffen, mamma skal bare sitte i 5 minutter, mamma skal bare lese nyheter, henge opp klesvasken» osv. 

Men når ungen typisk ved leggetid begynner «mamma jeg skal bare børste håret på ponnyene, mamma jeg skal bare danse litt først, mamma jeg skal bare finne noe…» 

Olalala… tror du mammma har tid til det!? Du skal legge deg nå!

Hvorfor skal mitt barn vente på meg, men jeg ikke gi det tid? Er min tid viktigere? Er det ikke like irriterende for mitt barn å høre «skal bare»? 

Jeg vet jeg ikke er alene om akkurat denne problematikken, men det er jo noe med å være bevisst på at det faktisk ikke er noe bedre for barnet enn for meg. Dette handler jo også om maktbalansen i relasjonen. Jeg er jo den voksne, jeg bestemmer, men da må jeg jo også vise at jeg er større, sterkere og klokere på en god måte. Anbefaler forresten boken Se barnet Innenfra som skrive om akkurat dette om relasjon og være den trygge og gode voksne for barnet. 

Ingen er perfekte, men vi kan lære mye av oss selv bare ved å sette av tid til å lytte til tankene våre. I morgen skal jeg være litt mindre «skal bare» mamma og litt mer her-og-nå-mamma. Øvelse gjør mester. 

Er du god til å sette av tid til tankene? 

Prøv det!

Ha en strålende kveld videre!

- Connie - 

Staycation

Nå er jeg godt inn i ferien og desverre er ikke den så god for meg. Har i en god stund nå slitt med ekstrem trøtthet, kraftløshet og vært mye sliten. Så det har ikke vært mye overskudd å gå på, så sånn sett er det godt å bare være hjemme på staycation. Med småbarn syns jeg det like greit uansett. Hvor mye glede har små barn egentlig av å farte landet rundt? De er stort sett veldig fornøyde bare de kan løpe ut i hagen i trusa, plukke blomster og leke med vennene sine som også er hjemme. 

Slik er jeg oppvokst. Jeg savnet aldri syden turer når jeg var barn, jeg visste ikke hva det var engang. Vi var veldig fornøyde bare vi fikk is og en tur til badestranda, ellers var hopping i vannsprederen veldig gøy. Så jeg må si jeg føler med de småbarnsforeldrene som føler at de må gi barna sine de mest spetakulære feriene. Det viktigste er at familien er sammen og har det fint  sammen. Dessuten er det jo dumt å bruke masse energi på noe som bare gir stress og negative opplevelser/erfaringer.

Tør å være kjedelig. Tør å gå imot strømmen. Man trenger ikke å dra på fancy ferie fordi andre gjør det. Hvis vi alltid skal gjøre som alle andre sliter vi oss og for hvem da? 

Jeg er for hjemmeferie!

Hva med deg?

- Connie -

   

Ferie modus eller?

Da var vi kommet inn i juli måned. Jeg har hatt en uke ferie allerede. Og kroppen den sier tvert stopp. Jeg har mistet all energi og overskudd, det er som om kropp har vært overlevelsesmodus i en periode og vil ikke noe som helst akkurat nå.  Nå som det er sommer er det mye jeg vil få gjort men kroppen og hodet vil ikke. Vi skal blant annet skrape og male huset, det ser jeg mørkt på akkurat nå. Det er litt typisk at når en endelig har fri eller ferie at det er da kroppen slår seg vrang. Det er fryktelig tungt. Men forhåpentlvis blir det bedre. 

Planer for sommeren?

nr 1: feire ettåringen. Wait! What!? Allerede!?

nr 2: male huset

nr 3: forhåpentligvis ta corona vaksinen

nr 4: ta små spontan turer med jentene

Ikke så superspennende i år. Min mann har allerede hatt 4uker ferie som en forlengelses av pappapermen. Så han er tilbake på jobb. Så da er det jeg og jentene, så vi får ta dagene etter formen tenker jeg. 

Fikk noen planter av pappa, tomat, aloe vera og svart basilikum. Takk, ble smått med såing på oss i år.

Jeg har jo fortsatt strikkeprosjekter mitt om å strikke opp alt garnet jeg har liggende, har kommet ganske langt da. Må snart planlegge høst og vinterstrikk. Har du noen forslag? Det blir ihvertfall putty-gensere og daliha genser til jentene. 

Hva er dine planer for ferien?

- Connie -