søndag 20. juni 2021

Helbredelse i stillhet

For noen år siden tok jeg et kurs i meditasjon. Noe jeg tenkte var litt oppskrytt og alternativt. Men jeg gikk med på kurset med et åpent sinn. Det har lært meg så utrolig mye om meg selv og hvilken kraft vi har i oss. Siden har jeg hatt vært på flere kurs og weekend retreat. Noen år siden nå da, ikke så mye kursing i småbarnstilverelsen, men bruker det jeg har lært. 

https://drive.google.com/uc?export=view&id=1gCDxOoDay3qfvjoYrHiOUHyfBzhvbRpf
Stillhet - Ascension meditasjon

Har vært en lang periode nå hvor jeg ikke har praktisert, men nå er jeg endelig tilbake til daglig meditasjon. Og det gjør underverker på kort tid. Men opplevde ved oppstart igjen at det var kaotisk i hode, tankene svirrert og det opplevdes som vanskelig å finne roen og stillheten. Jeg har lært at meditasjonen virker ekstra godt med litt kaos, for det tyder på at man har mye stress på nervesystemet, mye å rydde opp i. Etter ett par ganger til med meditasjon er det lettere å finne roen. 

Hvilke fordeler har meditasjon egentlig?
Jeg kan bare snakke for min del men jeg opplever at jeg får sortert tankene mine og kan se de fra ulike perspektiver. Da er det lettere å ta gode avgjørelser, tenke klart og ha hode på rett plass. Jeg har en mye mer ro over meg, og bedre humør. Følelsene er i mer balanse. Og ikke minst gjør det meg sykt mye mer tålmodig med barna. Jeg klarer å tone meg mye lettere inn på barns perspektiv uten å være blendet av mine egne tanker og følelser. Jeg føler meg frisker og mer opplagt og jeg ser farger mye klarer enn ellers. 

https://drive.google.com/uc?export=view&id=1dOdUpYOyHyt5PfxVnn5Zdvpr_o_i_YkS

Viktig å finne de tingene som gjør godt for oss selv
Jeg tror det er viktig å finne de tingene som er godt for oss og holde fast ved de. Stort eller smått. Meditasjon er en ting som er godt for meg i lik linje som bønn. Det er fort å ta for gitt hvor virkningsfylt det er og tenke «jaja dropper idag, det har ikke så mye å si». Men det er faktisk i de øyeblikkene du trenger det mest, så fort egoet ditt begynner å si at du ikke trenger hvile og egen kjærlighet er det nettopp da du skal prioritere det. Jeg har mange diskusjoner med mitt ego ihverttfall, og det vil meg aldri noe godt, ikke egentlig. Hvordan er det for deg? Er du flink til å prioritere tid for egenkjærlighet?

Ønsker deg en strålende dag videre! 
- Connie -



onsdag 16. juni 2021

Ut av komfortsone

Et tema jeg har holdt meg langt unna. Opp gjennom årene i terapi og studier. Hører man stadig om det å våge seg ut av komfotsonen. Det har jeg synest er veldig vanskelig. Jeg har alltid hatt det trygt og godt inni bobla mi, og det er skummelt å våge seg ut i det ukjente. 

Men man vet jo ikke hva annet godt som er der ute hvis man ikke våger. Jeg prøver virkelig å åpne meg mer for muligheter og mennesker i mitt liv. Men det koster utrolig mye. Men til nå har jeg bare blitt positivt overrasket. Livet der ute er ikke så svartmalt som jeg skulle ha det til, og bare man våger å åpne seg litt, så blir det bedre, men det er tøft og man må våge å stå i det som måtte komme. 

https://drive.google.com/uc?export=view&id=1EUl3IeP-zfi96Xk0rO9KjCMP-ZgLvZxY

Jeg fikk en tid tilbake spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli intervjuet til menighetsbladet for Øvrebø og Hægeland. Jeg svarte ja og hoppet i det. Det var ei flott dama som ville høre min historie. Og ja det koster litt. Nå er jeg ganske åpen for å snakke om at jeg har en del angst i livet. Og på mange måter har det gjort meg godt rustet. Men jeg er også veldig sårbar og tar til meg hva enn som kommer min vei følelsesmessig.  På godt og vondt. Å dele min historie i menighetsbladet var veldig fint. Og jeg håper flere og flere blir enda mer åpne for å snakke om angst. Det har gitt meg mye livsmestring bare å bli mer åpen om temaet, og jeg har fått mange responser på det og spørsmål rundt det. 

Min oppfordring er, prøv å ta ett skritt ut av komfortsonen, det er skummelt, men tenk om det er noe fantastisk som venter på akkurat deg der ute!

- Connie - 




søndag 13. juni 2021

Søndag

God ettermiddag! Det er en rolig søndag i Casa Brandal idag. Fortsatt i karantene og må finne på ting med det vi har og holde hverandre med selskap. Hvordan ser dagen ut her i huset? 

https://drive.google.com/uc?export=view&id=1eC5OycPucOiiRtBMH_aYcosKJUx1CVey
To snupper som koser seg med hver sin bordaktivitet. Perling er blitt stas for eldste mann og minsten har prøvd seg på hjemmelagd fingermaling. Mens ho mor sluker en kaffe og tar bilder av mine to skjønnheter. 

https://drive.google.com/uc?export=view&id=1jkPr8LgMeVHC4qOdvu1SO_cWqYCxCPVj
Fingermalingen jeg lager innholder: 
Vann
Mel
Konditorfarge


https://drive.google.com/uc?export=view&id=1I6ODrWkuMJB8QA758TObWX5U-p_7KDJn
Jeg liker godt bordaktiviteter, de er rolige, strukturerte og koselig. Da får vi de gode samtalene. Jeg er ikke like flink til å sette meg ned med jentene. Jeg har mye uro i kropp og sinn, men når jeg faktisk gjør det, merker jeg virkelig en ro og glede over å være her og nå. 

Vi har alle ting vi må øve på, for min del er det å roe ned og nyte de små øyeblikkene og stundene. Selv om det ser ut til at jeg slapper med en kopp kaffe i sofaen, surrer det egentlig i hodet på høygir. Tankene mine er mange og sporadiske, derfor har jeg praktisert mye meditasjon, det roer og samler tankene, men jeg har ikke vært så flink til å prioritere meditasjon i det siste. Og det merkes.

Hva gjør du for å roe tankene? 

- Connie - 




lørdag 12. juni 2021

I karantene

Det måtte jo skje på et tidspunkt. Det er jo ganske rart og urettferdig hvordan vaksineringen  har blitt prioritert her i landet. Jeg er en av mange barnehageansatte og skoleansatte som arbeider direkte på frontlinje uten noe form for smittevernsmuligheter, men det er vi som står bak i køen. Hvor er logikken liksom? 

Frem til nå har vi vært ufattelig heldig på min arbeidsplass med relativt lite sykdom og karantene. Nå ble vi også tatt ut pga smitte. Da blir det hjemmekontoren på meg en liten stund. Jeg teste meg i går morges for covid som heldigvis kom tilbake negativ, får jo litt klump i magen hver gang man går å venter på testresultatet, men jeg er jo fullstendig symptomfri så. Men blir jo litt tatt på senga når man plustelig blir satt i karantene med mann og barn, ikke har man handlet, jentungen forbli hjemme fra barnehage og man blir litt satt ut av det hele for vi har levd ganske så normalt under pandemien foruten at vi har fulgt smitterådene. 
Jeg og min mann er ikke av de som er mye ute å farter så mye så det å holde oss hjemne er ikke så vanskelig for oss, vi har mindre kontakt med familie, det er det eneste. 

Godt vi har verdens beste naboer som hiver seg rundt og handle mat for oss, tusen tusen takk det setter vi veldig pris på.

Nå har jeg ikke noe unnskyldning for å utsette vindusvasken her i huset, så nå er det bare å brette opp armene. Man får ihvertfall tid til å gjøre de tingene i huset man har utsatt i lange tider. 

Hva har dere gjort når dere satt i karantene?
- Connie -