Back to work
Idag er det akkurat 11 mnd siden jeg ble sykmeldt. Jeg ble sykmeldt da jeg gikk gravid og landet vårt stengte ned pga. covid. Det var mye usikkerhet. Hvordan ville utsiktene bli? Til tross for at helsenorge mente det ikke var økt risiko for gravid med tanke på covid, var ikke jeg villig til å ta sjansen. I mars i fjor visste vi fortsatt veldig lite om viruset og jeg var ikke villig til å sjanse med livet til babyen i magen. Gravid har dessuten nedsatt immunforsvar under graviditeten, så hvem visste vel hvordan den gravide ville reagere på viruset og hvordan sykdomsforløpet ville bære hen. Noen ville sikkert ment jeg var litt hysterisk, men jeg angrer ikke på valget mitt. Mange tanker raste i hodet i den perioden, ville jeg få ha med mannen på sykehuset, hvordan ville sykehusoppholdet være med tanke på smittevern osv. Men alt har gått over all forventning. Vi har vært så velsignet hele veien. Takk Gud for det.
Nå er det pappaen som skal være hjemme og jeg begynner på jobb igjen. Jeg visste ikke om jeg kom til å få noe jobb før permisjonen min gikk ut. Det skapte mye bekymringer. Man må jo få økonomien til å gå rundt. Så jeg ba og ba og ba, og jeg søkte og søkte. Så fikk jeg komme på et par intervjuer. Deriblant et i sentrum av byen, hvor jeg fikk vikariat. Det blir veldig spennende og skulle jobbe i en by-barnehage. Jeg tror det vil by på masse læring, utvikling, glede og utfordringer. Det er helt utrolig at det går an, jeg er så heldig som får jobb 2 uker før permisjonen min får ut. Jeg tror Gud virkelig hører mine bønner, for det ordner seg alltid når jeg velge å be til han og legge det i hans hender. Tusen Takk. Det er virkelig verdt å stole på Gud.
Jeg har vært hjemme med Synnøve i 7mnd nå og den tiden har løpt! At det går an. Følte ho kom til verden i går omtrent. Ho er helt fantastisk, blid som dagen er lang og skikkelig bråkete når ho kan, haha. Eva er superstore-søster. Nå skal jeg innstille hode på fulltidsjobb, bhg levering, pendling og familiehverdagen. Det skal bli godt, men det kommer garantert til å bli travelt, og jeg krysser bare fingrene på at jeg ikke blir forkjøle eller noe sånt den første tiden tilbake i barnehage. Er spent på hvordan det blir å jobbe med tanke på smittevernet, det må jo være spesielt. Jeg har liksom sluppet unna til nå, men jeg har så respekt for barnehageansatte og den innsatsen de har gjort, det er helt fantastisk. Og jeg håper virkelig ikke folk tar det for gitt, for det er faktisk det som holde samfunnet vårt i gang og folk i jobb. Jeg er så takknemlig for at Eva har kunne gå i barnehage. De ukene barnehagen var stengt, da jeg var gravid, kjedet hun seg veldig hjemme, og jeg hadde problemer med å leke med ho. Det var ikke godt i mammahjertet. Så jeg er veldig glad for at ho kunne begynne igjen.
Det blir rett og slett spennende fremover, jeg ser virkelig frem til å jobbe igjen. Det er så utrolig givende å jobbe med barna som er vår fremtid, de er bare helt utrolig gode, omsorgsfulle, kreative, lekne, utforskende og nysgjerrige, det er jo litt synd at vi mister litt av det når vi vokser opp for de har en helt unik væremåte og ser liksom så lyst på det meste.
I bibelen står det:
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
(Matt 18.1)
Det sier ganske mye synes jeg, hva tenker dere?
Jeg håper dere får en strålende dag videre!
- Connie -
