Høygravid på jobbintervju

Blir det jobb på meg nå eller? 

Idag var jeg på jobbintervju

Jeg kommer stadig over artikler om at gravide bør la være å nevne og skjule graviditeten under et jobbintervju. I mitt tilfelle var det desverre litt vanskelig med mine 34 uker. Det er ikke sånn at jeg kan trekke inn magen og skjule den med en litt vid bluse. Det skjer desverre diskriminering i jobbansettelse. Det er skikkelig urettferdig, og det burde ikke være slik. Håper ikke det får noe å si for meg, jeg valgte ihvertfall å være ærlig og åpen om min graviditet, det var jo ikke sånn at jeg hadde noe valg uansett. 

Uke 34 growing and showing!

Men nå var det sånn at jobben jeg ønsker meg ble utlyst og da måtte jeg jo søke. Det var visst 17 søkere og 4 kandidater ble trukket ut blant dem var jeg. Ikke verst bare det. Så da var det bare å takke ja til intervju, så må man jo skrive ut notatet, attester, cv, referanser og vitnemål. Lese opp om arbeidsplassen. Forberede seg på spørmål og prøve å få litt søv ihvertfall (det ble 2timer). Dagen er inne og det er på tide kjempe seg inn i det "fineste" gravidtøyet man har (så fint som det går ann for gravidtøy å være ihvertfall). Fikse håret, slenge på litt mascara og fikse bryna. Fore jentungen og levere i barnehagen. Så glad for at jeg fikk komme inn til intervju tidlig på dagen, da er man fort ferdig.

Bare for å ha nevnt litt om sosial angst og jobbintervju. Faktisk har jeg ikke hatt noe problem med å gå på jobbintervju med tanke på ansgten. Når det er snakk om en jobb jeg virkelig ønsker så har det gått veldig greit. Det er klart man blir nervøs og gruer seg noe eller i mitt tilfelle grugleder meg. Men jeg vet jo hva jeg står for og hva jeg vil, det verste er jo å snakke selv frem. Jeg tror også at mine 3år med drama på vgs har hjulpet meg, det har liksom gjort til at jeg har blitt vant til å stå foran fremmede folk å snakke, så får det være opp til de om de liker det jeg sier eller ikke. Jeg har gjort det jeg kan og er stolt av det.

Så kan man jo reflektere over egen presentasjon og vurdere hvordan en eventuelt vil endre noe til neste gang. Jeg tror man uansett gjør så godt man kan på ett jobbintervju så er det jo opp til ansetteren og vurdere om du er den rette eller ikke. Jeg håper jo virkelig jeg er den rette denne gang. Det hadde vært så godt å få en fast jobb nå etter 4år med vikariat. Det gir en selv en selvtillitsboost, og en trygghet både for meg og familien, også er det godt å ha en plass hvor en føle seg hjemme ikke bare til midlertidig lån.

Jeg følte intervjuet gikk fint, jeg tror ikke jeg kunne gjort det noe bedre ihvertfall, så jeg sier meg fornøyd. 

Så denne gangen sier jeg at jeg heier jeg på meg selv! 

- Connie -