2019
Ok, hei igjen folkens. Har ikke fått skrevet noe her på bloggen den siste tiden. Som nevnt i forrige innlegg har vi hatt mye sykdom i heimen siden jentungen begynte i barnehagen i november. Så ho og mannen min har vært syk i omtrent hele desember. Så jeg føler jeg har løpt maraton for å for gjort unna ting både hjemme og på jobb. Kjenner jeg får veldig respekt for de som er aleneforeldre altså, for det har følt litt sånn den siste tiden når mannen også har vært syk og jeg har måtte gjøre alt. Er veldig takknemlig for at vi er to!
Men det ble nå jul likevel, vi har hatt julen hjemme for første gang, nå som vi har en liten tuste å tenke på. Min mor og to av mine søstre kom for å feire sammen med oss, så det ble veldig koselig. Veldig stas å kunne stelle jul for min mor, som alltid har hatt ansvar for jul, så nå kunne ho bare lene seg tilbake og kose seg med barnebarnet.
Men det jeg egentlig ville skrive om i dette innlegget er noe jeg faktisk syns er litt flaut og ubehagelig, men har egentlig ikke noe grunn til å være det. Men det er nemlig slanking. Dette er ikke mitt 2019 nyttårsforsett, men en fortsettelse som jeg tar med meg videre inn i 2019. Da jeg gikk gravid la jeg på meg det som føltes ut som ett tonn (34kg). Som gravid tenker man ikke noe særlig på det i det hele tatt og det er ikke før nå 1 år senere at jeg virkelig er lei av de ekstra kiloene. Til termin veide jeg 96kg, jeg har klart å ta av meg ca. 16 kg til nå. Så jeg kom meg ned til 80kg, men nå i jula har julekiloene kommet altså veier 84 kilo. (legger veldig lett på meg!), er så typisk at man alltid legger på seg i jula. Så demotiverende...
Jeg prøvde meg på kostholde til Sten Sture Skaldeman en perioden, dette er mannen bak LCHF, det går ut på å spise minimalt med karbo, MASSE FETT, helst animalsk og proteiner. Dette funker helt sinnsykt på sultfølelsen, hug, og vekttap. Jeg spise mye kjøtt, egg og ost. Jeg var aldri sulten og gikk raskt ned 5kg i uka. Men etter 3 uker ble jeg veldig dårlig og hoppet av dette kostholdet. Det er også et kosthold jeg ble veldig lei av og var veldig vanskelig å tilpasse familielivet. Så jeg begynte aldri på det igjen. Så kiloene krøp litt opp igjen. Nå den siste tiden har jeg begynt med noe som heter intermittent fasting. Det er flere metode for å gjøre dette, den mest kjente er vel 5:2, der man (jeg skal ikke si med sikkerhet) men spiser vanlig 5 dager og spiser så 500kcal i 2 dager eller noe sånt. Har hørt om de som bruker denne metoden, og de sier den fungere. Men jeg har valgt å prøve metoden som heter 16:8. Da faster man i 16 timer og har et vindu på 8 timer som man kan spise i. Dette fungere veldig bra for meg, som ikke er noe frokost-menneske. Derfor begynner jeg å spise i 11:00 som passer fint med jobben, det er begynnelsen på vinduet og da kan jeg spise frem til 19:00. Til nå har jeg holdt meg til vanlig kost, men mange kombinere dette med lavkarbo og keto kosthold. Det har jeg ikke gjort enda, ettersom jeg først vil venne meg til dette spisemønsteret. Jeg har ikke hastverk med å gå ned i vekt og vil derfor ikke forhaste meg slik at jeg hopper av igjen. I fasteperioden kan jeg drikke vann og kaffe.
Jeg har slanket meg en gang tidligere 3 år siden, da gikk jeg ned 15kg, med hjelp av kosthold, mye turgåing og styrketrening. Så jeg har troen på å klare det igjen, må bare planlegge litt mer, ettersom jeg har et barn nå. Ho er absolutt en god motivasjon til å gå ned i vekt. Det er tungt å bevege seg, reise seg opp osv. Det kjenner jeg på i jobben også hvor jeg sitter mye på gulvet å leker med barna, jeg beveger meg senere og det er mye tyngre enn tidligere, sånn vil jeg ikke ha det. Det tar så mye gleden av jobben, leken og livet. Til slutt, det flaueste... BILDER!
Forhåpentlig kan jeg komme tilbake med mer *flatterende bilder* noen kilo lettere etterhvert!
Målet mitt med dette innlegget er egentlig at det skal fungere som en motivasjon for meg selv, og kanskje for andre mammaer i masse situasjon som meg. Ikke gi opp, det skal ikke jeg!
Takk for nå!
- Connie -
