Ut av komfortsone

Et tema jeg har holdt meg langt unna. Opp gjennom årene i terapi og studier. Hører man stadig om det å våge seg ut av komfotsonen. Det har jeg synest er veldig vanskelig. Jeg har alltid hatt det trygt og godt inni bobla mi, og det er skummelt å våge seg ut i det ukjente. 

Men man vet jo ikke hva annet godt som er der ute hvis man ikke våger. Jeg prøver virkelig å åpne meg mer for muligheter og mennesker i mitt liv. Men det koster utrolig mye. Men til nå har jeg bare blitt positivt overrasket. Livet der ute er ikke så svartmalt som jeg skulle ha det til, og bare man våger å åpne seg litt, så blir det bedre, men det er tøft og man må våge å stå i det som måtte komme. 

Jeg fikk en tid tilbake spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli intervjuet til menighetsbladet for Øvrebø og Hægeland. Jeg svarte ja og hoppet i det. Det var ei flott dama som ville høre min historie. Og ja det koster litt. Nå er jeg ganske åpen for å snakke om at jeg har en del angst i livet. Og på mange måter har det gjort meg godt rustet. Men jeg er også veldig sårbar og tar til meg hva enn som kommer min vei følelsesmessig.  På godt og vondt. Å dele min historie i menighetsbladet var veldig fint. Og jeg håper flere og flere blir enda mer åpne for å snakke om angst. Det har gitt meg mye livsmestring bare å bli mer åpen om temaet, og jeg har fått mange responser på det og spørsmål rundt det. 

Min oppfordring er, prøv å ta ett skritt ut av komfortsonen, det er skummelt, men tenk om det er noe fantastisk som venter på akkurat deg der ute!

- Connie -