I karantene

Det måtte jo skje på et tidspunkt. Det er jo ganske rart og urettferdig hvordan vaksineringen  har blitt prioritert her i landet. Jeg er en av mange barnehageansatte og skoleansatte som arbeider direkte på frontlinje uten noe form for smittevernsmuligheter, men det er vi som står bak i køen. Hvor er logikken liksom? 

Frem til nå har vi vært ufattelig heldig på min arbeidsplass med relativt lite sykdom og karantene. Nå ble vi også tatt ut pga smitte. Da blir det hjemmekontoren på meg en liten stund. Jeg teste meg i går morges for covid som heldigvis kom tilbake negativ, får jo litt klump i magen hver gang man går å venter på testresultatet, men jeg er jo fullstendig symptomfri så. Men blir jo litt tatt på senga når man plustelig blir satt i karantene med mann og barn, ikke har man handlet, jentungen forbli hjemme fra barnehage og man blir litt satt ut av det hele for vi har levd ganske så normalt under pandemien foruten at vi har fulgt smitterådene. 

Jeg og min mann er ikke av de som er mye ute å farter så mye så det å holde oss hjemne er ikke så vanskelig for oss, vi har mindre kontakt med familie, det er det eneste. 

Godt vi har verdens beste naboer som hiver seg rundt og handle mat for oss, tusen tusen takk det setter vi veldig pris på.

Nå har jeg ikke noe unnskyldning for å utsette vindusvasken her i huset, så nå er det bare å brette opp armene. Man får ihvertfall tid til å gjøre de tingene i huset man har utsatt i lange tider. 

Hva har dere gjort når dere satt i karantene?

- Connie -