Jeg vet ikke hvordan det er med dere men jeg blir ihvertfall lett distrahert. Jeg er en ganske rolig person som kan sitte å slappe av men egentlig gjør jeg jo ikke det. Det bare ser sånn ut. Mitt indre er urolig, mine tanker svirrer som tekoppe-karuseller. Jeg lar meg distrahere slik at jeg slipper å se og høre mine egne tanker, men hvor bra er det egentlig? Bør man egentlig ikke ta seg tid til å lytte til sitt indre?
Så idag har jeg tatt meg en «hour of power» som jeg har valgt å kalle det. Hva er det da?
En Dahlia jakke til minsten på pinnene.
En hour of power er en time uforstyrret fokus, altså ingen tv, mobil, musikk, radio/lydbok. Bare meg og strikketøyet i en time for å observere og lytte til tankene. Det handler rett å slett om å fokusere uten å la seg distrahere. Jeg delte opp timen i 30x2 minutter med 5minutters pause.
Jammen er det uvant. Tankene er veldig flyktige og mange. Det blir litt som på film når noen er i ferd med å dø og ser livet sitt passere i revy. Et løpebånd med tanker og bilder. Etterhvert blir de mer nyanserte. Men de er mange, fremtid, fortid, burde gjort, vil gjøre, skal bare, et fjes, en lukt, en følelse. Alt i løpet av et par sekunder. Og jeg innser at jeg gir hodet mitt altfor lite tid til å bearbeide inntrykkene iløpet av en dag. Ikke rart hode og kropp er i ubalanse. En typisk tanke/distraksjon jeg har om dagen er at jeg har blitt en «skal bare» mamma.
«Mamma skal drikke opp kaffen, mamma skal bare sitte i 5 minutter, mamma skal bare lese nyheter, henge opp klesvasken» osv.
Men når ungen typisk ved leggetid begynner «mamma jeg skal bare børste håret på ponnyene, mamma jeg skal bare danse litt først, mamma jeg skal bare finne noe…»
Olalala… tror du mammma har tid til det!? Du skal legge deg nå!
Hvorfor skal mitt barn vente på meg, men jeg ikke gi det tid? Er min tid viktigere? Er det ikke like irriterende for mitt barn å høre «skal bare»?
Jeg vet jeg ikke er alene om akkurat denne problematikken, men det er jo noe med å være bevisst på at det faktisk ikke er noe bedre for barnet enn for meg. Dette handler jo også om maktbalansen i relasjonen. Jeg er jo den voksne, jeg bestemmer, men da må jeg jo også vise at jeg er større, sterkere og klokere på en god måte. Anbefaler forresten boken Se barnet Innenfra som skrive om akkurat dette om relasjon og være den trygge og gode voksne for barnet.
Ingen er perfekte, men vi kan lære mye av oss selv bare ved å sette av tid til å lytte til tankene våre. I morgen skal jeg være litt mindre «skal bare» mamma og litt mer her-og-nå-mamma. Øvelse gjør mester.
Er du god til å sette av tid til tankene?
Prøv det!
Ha en strålende kveld videre!
- Connie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar