Søvnparalyse

Har du noen gang opplevd søvnparalyse også kalt søvnlammelse? Det er så ekkelt. Jeg har vært plaget av det siden barndommen. Du har kanskje hørt om de som opplever romvesner eller demoner på rommet sitt under søvnparalyse fylt av frykt uten mulighet til å bevege seg. Jepp sånn er det faktisk. Søvnparalyse skjer i forbindelse med REMsøvnen der musklene blir lammet for å hindre at du beveger deg. Tenkte å dele et innlegg om hvordan jeg opplever søvnparalyse. 

Det hele starter når jeg er i ferd med å søvne eller våkne. Jeg oppfatter alt som skjer rundt meg som om jeg er våken. Men jeg kan ikke bevege meg. Først når jeg oppdager tilstanden blir jeg litt facinert, men etterhvert når jeg innser at jeg faktisk er våken men ikke klarer å bevege meg eller si noe, begynner man febrilsk å prøve å komme seg løs. Når det ikke går, prøver jeg å slappe av litt for å se om det løsner, men nei, og da setter frykten inn «hva om jeg ikke kommer meg ut av dette?», «hva er galt med meg!?». Panikk! Så begynner jeg å rope og skrike, men jeg klarer ikke å bevege leppene. Kommer det noe lyd!? Hjelp meg!?. Jeg er fanget. Fanget i min egen kropp, fylt med angst og panikk. Hvor lang tid går!? Sekunder, minutter, timer!? 

Så plutselig kjenner jeg et slags klikk og musklene hopper ut av lammelsen og jeg er fri. Det hele er over. Endelig. 

Når jeg kommer til hektene igjen sitter jeg litt å undre meg over hele episoden. Det er så ekkelt og man kjenner virkelig hvordan hjerter pumper, for man har opplevd en enorm frykt for ikke å våkne igjen. En frykt for å død. Så er det hele over på et par minutter. Det er så absurd. 

Flere en meg som opplever dette? Jeg syns det er like skummelt idag som når jeg var barn, men kommer meg kjappere ut av frykten og angsten i etterkant i voksen alder, det handler nok om at man vet hva som har skjedd og at det ikke er farlig. 

Ikveld skjedd det igjen på sofaen. Min mann satt en meter ifra mens prøve å komme meg ut av paralysen og ropte på han om hjelp. Da jeg kom ut av det, spurte jeg han om han hørte meg rope eller lage lyder. Det gjorde han ikke. Han merket ingenting. Og kvelden vår fortsatte som vanlig. 

Så hvis noen opplever det samme og har noen gode tips for lett å komme ut av søvnparalyse så fortell meg gjerne! 

Håper dere alle får en fin kveld og nattessøvn uten søvnparalyse. Jeg ser frem til sol og varm og tid i hagen. 

- Connie -