Det går bra

Hei igjen, har ikke forsvunnet helt fra bloggen, men det har blitt en lang pause nå på våren. Som dere sikkert har fått med dere startet jeg å jobbe i februar etter foreldrepermisjon. Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehagen. Jeg hadde helt glemt hvor mentalt krevende det er å jobbe i barnehage. Og spesielt tungt er det nå i korona pandemien. Det er mange hensyn å ta.

Man blir sliten. Jeg er sliten nå. Dere opplever helt sikkert også å bli spurt om hvordan det går og man svarer bare «det går bra», som om det er det svaret som forventes eller man ikke vil bry noen. Hvorfor er det slik?

Med 2 små barn og 1,5t pendling hver dag, blir man sliten. Man skal ta vare på og følge opp barna, mannen, vedlikeholde hus, husarbeid, og ikke minst seg selv med sunn livsstil og fysisk aktivitet (som ikke eksisterer pr. dags dato) nettopp fordi man ikke orker... hehe. Dette er ikke ment som et klage innlegg, men en reality check. Småbarnslivet er ikke en dans på roser og akkurat nå syns jeg ting er litt kjipt på mange fronter mye nettopp fordi jeg er sliten. 

Jeg ser for meg å redusere arbeidsmengden til 80% til høsten. Jeg blir nødt til å prioritere meg selv og få en dag til husarbeid og avslappning. Det er utrolig kjedelig å bruke helgene på det når en endelig har tid sammen med barna. Jeg føler knapt jeg ser de i ukedagene. Det er ikke kult. Føler meg som en mamma som prioritere jobb før barna. Jeg vet jo at det er ikke tilfelle men det føles sånn. Man går rett og slett på akkord med seg selv. Så nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg ikke har prioritert bloggen selv om jeg virkelig vil skrive mye mer enn hva jeg har fått til til nå.