Lese bøker

Hvorfor lese bøker egentlig? Når man har lært å lese er ikke det godt nok det da? 

I kveld skal jeg dele med dere min lese-reise. Jeg har som mange av dere sikkert vet slitt med lesevansker. Jeg satt timer på timer med min far gråtende for å komme igjennom leseleksa. Jeg kunne sette sammen bokstav for bokstav og lage ordlyden, men jeg hadde ikke noe leseflyt eller leseforståelse. Når jeg endelig hadde kommet meg igjennom leseleksa ante jeg ikke hva jeg hadde lest. Ord og setninger fløyt i hverandre og oppgavene til fulgte teksten lunne jeg bare glemme, og ofte ble de heller ikke gjort. 

Dermed starter min skoleangst. Den følelsen av å sitte i klasserommet med mine medelever og vente på at læreren skulle peke meg ut til å lese opp leksa. Det var et rent mareritt med verdens største klump i magen. Ble jeg valgt ble jeg korrigert og rettet på i det uendelige, det var utrolig ydmykende og jeg var så skamful. Jeg var ikke god nok og langt ifra like god som mine medelever. 

Ikke før jeg kom i 8. klasse og vi fikk med oss boka Brødre i blodet av Ingvard Ambjørnsen i norskfaget ble jeg interessert. Jeg hadde sett filmen Elling (basert på boka) hos mamma mange ganger og jeg kjente historien godt. Jeg likte godt filmen som handle om to menn som skal flytte inn i en leilighet sammen og sammen står de ovenfor ulike sosiale barrierer i livet.

Jeg kunne nok relatere meg mye til Elling (hovedkarakteren) som hadde ekstremt sosial angst. Jeg begynte på boka og tok for meg ord for ord. Satt sammen setninger, og gjenkjente de igjen fra film. Og plutselig knakk jeg lesekoden. Jeg husker det så godt. Jeg var så stolt og kry når jeg hadde lest min første bok. Etter det har jeg lest og lest mye for å vedlikeholde leseflyten og bli bedre til å lese. 

Nå i voksen alder merker jeg knapt til vanskene. Jeg har lagd meg noen strategier som fungerer for meg, slik at jeg kan lese passe lenge, for å få med meg konteksten og nyte boka, hvis ikke er ho ikke verdt å lese. 

Tilbake til spørsmålet om det er noe vits å lese bøker etter vi har lært å lese...

Svaret er.... Utvilsomt JAAA!  

Jeg vil være så freidig å påstå at det nesten er vel så viktig å lese som å ha et variert kosthold og det å trene. For hjerne vår trenger også trening, mental trening. Ved å lese senkes stresshormonet i kroppen vår og vi slapper av. Vi trener hjerne vår ved å tolke og analysere det vi lese, vi danner oss bilder og visualiserer. Vi får bedre ordforråd og videreutvikler språket. Vi underholder oss selv og blir mer kunnskapsrike. Det er dessuten veldig tilfredsstillende å lukke en bok etter å ha lest siste siden. Det gir en mestringsfølelse. 

Så les i vei, krøll deg opp i sofaen under et teppet på høsten, eller i skyggen på terrassen, eller som jeg gjør for tiden hør på lydbok i bilen på vei til jobb. Og ikke tenk på alt annet du burde ha gjort, det er bare hjernen din som prøver å gi deg unnskyldninger for ikke å lese. Hjernen vår er en luring. Jeg tror dessuten at det ikke spiller noen roller hva du leser bare du leser noe som du liker, om det er magasiner, tegneserier, koranen, romaner, dikt, bibelen eller faglitteratur, spiller ingen rolle. Personlig liker jeg godt faglitteratur, jeg elsker å lærer og utvikle meg. Men det hender jeg slår til med en krim i ny og ne. 

Håper dette innlegget ga deg litt inspirasjon og motivasjon hvis du har lesevansker eller bare trengte en liten puff til trigge leselysten. Nå har du masse gode fordeler som du kan se frem til. 

Ha en strålende kveld videre og en nydelig uke som kommer.

- Connie -