Strikkekoden
Jeg lærte det grunnleggende i strikking av min farmor da jeg var 6-7år gammel. Rett vrang, legge opp og felle av. Det syntes jeg var veldig gøy. Men jeg har ikke klart å strikke annet en kluter, luer og skjerf. Jeg klarte ikke å følge strikkemønstre og det var overbevist om at det hang sammen med min dysleksi. Men da jeg fikk barn, ville jeg så veldig gjerne lære mer om strikke og produsere plagg. For noen år tilbake lærte jeg å strikke sokker av mamma. Men det var ikke nok for meg. Jeg var frustrert. Flere enn meg som har vært det?
Men på arbeidsplassen hadde vi en læring som strikket, hun var også relativt ny i strikkeverden. Hun strikket på et nydelig plagg fra boken klompelompe. Hun var enda mer preget av dysleksi enn meg og hun klarte å lese oppskrifter. Hallo Connie, hvis ho kan, kan vel du og! tenkt jeg med meg selv. Jeg ble litt irritert over meg selv og over at jeg jeg hadde brukt dysleksien som unnskyldning for at jeg ikke fikk det til.
Så jeg besøkte mamma og fikk låne hennes klompelompe bøker og bestemt meg for at nå skulle jeg lære meg å strikke okke som.
Det ble mye prøving og feiling. Mye googling og hjelp av youtube. Og vipps. Jeg kunne strikke og følge oppskrifter. Og der verste av alt det er jo ikke vanskelig engang.
Så da begynt jeg strikke plagg til jentungen. Jeg tok bilder og la ut på Instagram. Så kom jeg over strikkedesignere som søkte teststrikkere til sine nye strikkeoppskrifter. Da tenkte jeg hvor ille kan det være, jeg skal jo bare strikke en oppskrift, finne feil evt. endringer, gi tilbakemelding. Og ikke minst vil det jo gjøre meg til en enda bedre strikker. Det må jeg si det er jo så givende og gøy å få lov å teststrikke og hjelpe andre med strikkeoppskrifter. For en jobb det må være å lage de altså. All respekt.
Så det var historien om hvordan jeg knakk strikkekoden. Hvordan var det med deg?
Happy Knitting!
- Connie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar