Hei igjen dere, tid for nok et lite innlegg. Tenkte jeg ville dele noen tanker rundt det å være gravid i disse tider. Det første jeg kan si er at jeg er veldig glad for at jeg ikke er førstegangsfødende. Jeg har vært igjennom en graviditet før, jeg kjenner kroppen min og de signalene jeg får. Det kan nok være skummelt for mange som ikke har vært igjennom det før. Jeg vil bare si til dere at det kommer til å gå kjempefint, stol på kroppen din og ring heller legen/føden en gang for mye hvis du er i tvil, selv i disse tider!
Litt mamma *egostrikk* på pinnene ikveld.
Idag er jeg 30 uker på vei og nærmer meg målstreken. Jeg har termin 11.juli. Så langt har det gått veldig greit, jeg har hatt perioder med ekstrem kvalme spesielt på natta. Det er heldigvis over. Nå er det bekkenet og tyngden som kjennes mest. Som nevnt tidligere har jeg passet vekten min særdeles i dette svangerskapet ettersom i mitt forrige la jeg på meg hele 35kg og fikk ett ganske stort barn på 4460g.
Og det hadde ikke gjort noe om babyen var litt mindre denne gang, ikke at det har påvirket min datter i noen grad, kun ekstra vekt hos mor og en drit lang fødsel (hehe).
Så langt har jeg klart å holde meg i skinnet og kun lagt på meg 7kg. Jeg er veldig fornøyd med det og faktisk litt stolt av meg selv for det er faktisk ett område i mitt liv som er litt vanskelig å kontrollere. Klapp på skuldra til meg selv.
Tiden videre. Så hva tenker jeg om tiden fremover. Først og fremst tenker jeg at babyen skal holde seg i magen så lenge som mulig for å bli god og sterk. Premature babyer har svakere lunger og trenger en del hjelp, og det tenker jeg ikke er helt gunstig nå som korona herjer. Det er noe et nyfødt barn ikke behvøver å kjempe med. Ellers er jeg veldig rolig for det er ikke så mye jeg kan gjøre med det annet enn å følge de retningslinjer som myndighetene har satt.
Jeg har hatt enkelt legetimer som videokonsultasjon istede for oppmøte, og jeg har måtte krangle meg til oppfølging og blodprøver som jeg har hatt behov for. Det har vært en liten frustrasjon. I dette svangerskapet har heller ikke min mann kunne delta på oppfølgingen. Så langt vi vet kan han delta på fødsel så sant han ikke viser symptomer på forkjølelse. Han kan være med frem til 2timer etter fødsel og må da gå. Han kan ikke være med på barsel. Det er det vi vet foreløpig. Min jordmor anbefalte meg å tenke igjennom på forhånd om jeg ønsket evt. noen andre med på fødsel hvis det blir sånn at min mann ikke kan bli med. Det er jo noe å ta stilling til. Kanskje jeg skal spør min bror!? (neida bare tuller)
Jeg er ikke veldig bekymret selv om vi er i en alvorlig og spesielle situasjon. Men en ting jeg stusser over er hvorfor ikke gravide er i risikogruppe ettersom gravide er mer utsatt på grunn av nedsatt immunforsvar og kan bli hardere rammet av luftveisinfeksjoner. Ville ikke da en potensielle korona smitte være litt hardere for gravide? Jeg vet ikke, men jeg undrer meg jo på det.
Det var dagens fra meg. Håper alt er bra med dere.
- Connie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar