Ett litt annerledes innlegg idag. Ettersom jeg nå har gått hjemme i en måned med barn legger man jo merke til hvor mye ting man egentlig har. Og ikke minst ikke bruker.rett og slett overflod. Vi flyttet inn i huset vårt for snart 3år siden, fra en 70kvm leilighet til 130kvm bolig. Og allrede er det ting overalt, og da mener jeg over alt. Vi skal til å lage til et nytt soverom til Eva da vi har to ekstra rom i huset men som mangler vindu, nå har vi bestilt vinduer gjennom min svoger. Så rommet som var tidligere kontor blir soverom, pluss at vi skal lage en tv-stue på sikt. Da er alle rom i huset ferdig.
En liten titt i roteskuffen på kjøkkenet.
Så til tross for at huset vårt ser lite ut, så rommer det egentlig ganske mye. Når alt er ferdig har vi totalt, stua, kjøkken, gang, vaskerom, 2stk bad, 4 soverom, en loftstue og garasje. Så vi skal ikke klage på plassmangel foreløpig, hehe. Nå i korona-tidene har vi brukt tid på rydde og kaste(gi bort/selge). Her hvor vi bor er det veldig lett å bli kvitt ting fordi folk er så villig og glad for brukte ting, pluss at alle vet jo hvor vi bor (liten plass) så da er nok terskelen lavere for faktisk gidde å hente tingene.
Jeg har innsett at vi klarer oss uten mye og at det er tull å spare på ting hvis om men att det kan komme til nytte en dag, for det gjør det SVÆRT sjeldent og da tar det jo bare opp masse lagringsplass. Men jeg forstår godt hvorfor generasjoner før hadde mentaliteten om å spare på ting, da man hadde mindre å rutte med. Vi lever nå i et bruk og kast samfunn og produkter er ikke like holdbart lengre. Ett lite eksempel, vi var på hytta til svigers (dagstur!), og de plastmøblene vi satt på, var seriøst like gamle som meg. Prøv å få den kvaliteten den dag i dag liksom. Tv ryker, telefoner må byttes ut jevnlig. Leker går i stykker, bortsett fra Brio og Fischer Price da. Mye har blitt til forbruksvarer.
Men jeg sier ikke vi skal kaste alt mulig å kjøpe nytt, på ingen måte. Jeg er oppdratt til å ta vare på tingene mine, sette pris på de. Men alt er ikke verdt å spare på til senere for da er det mest sannsynlig ikke brukende uansett. Jeg har vært så heldig å arvet mye til Eva, jeg elsker å arve. Men med måte, det hender det blir litt mye til tider, men man blir så takknemlig men så innser man at man kanskje ikke har verken plass eller behov for det. Da gjør det litt vondt å gi det videre, men da håper noen som virkelig vil ha det setter veldig pris på det.
Så vårt mål dette året er å redusere hvor mye vi egentlig har og evt. sparer på. Jeg og mannen min begynner i hvertfall å se litt i samme bane eller vi vet ihvertfall hvordan vi vil ha det til slutt. Vi har litt ulik fremgangsmetode. Men det er en work in progress og jeg tror det vil bli veldig bra til slutt. Og jeg håper vi kommer godt igang med oppussingen før lillesøster kommer. Jeg har et lite håp i hvertfall ☺️
Jeg ønsker dere alle en riktig god påske!
Pass på dere selv.
- Connie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar