Min fødselshistorie

Da var lillesøster født

Hei igjen dere vært litt stille her i noen dager og dere tenkte vel kanskje det var baby på gang. Er så glad jeg slapp å gå veldig over tid. Jeg hadde termin på lørdag, men fikk rier på søndagskvelden. 

For de som vil lese videre om forløpet er velkomne til det. 

Kobla til CTG i 30 min

Med Eva hadde jeg en veldig lang fødsel med over 20timer med rier. Så jeg ventet litt samme forløp, kanskje noen få timer kortere bare.

Søndag formiddag reiste vi til svigers på lunsj. Vi spøkte med at fødselen bare kunne starte så kunne Eva bare bli igjen. Men ingen action annet enn at slimproppen gikk samme morgen. Vi dro hjem alle sammen, spiste middag og hadde vår faste kveldsrutine. Rundt 18:00 begynte då smått riene, de var ikke særlig vonde og kom med 15-20 minutter mellomrom. Jeg visst at nå var det på gang. Mannen som driver å snekrer satt å planla hva han skulle snekre på dagen etter da sa jeg bare. "Vet du, det blir ikke noe snekring på deg i morgen altså for nå er ting på gang". Da fikk jeg bare til svar, "åja såpass".. 

Begynte å ta tiden mellom riene, mens vi så litt på tv, så fant jeg ut at jeg kunne gå å legge meg litt. Riene tok seg ikke veldig opp men lå på ca 10-8minutter. Da klokka var 00:00 ringte jeg føden, siden vi har litt reisevei og skulle levere Eva til svigers. Da klokka var 1:00 kom vi inn på føden, jeg ble sjekket og hadde 5cm åpning. Riene hadde var blitt litt svakere, så da var det bare å vente på at riene skulle ta seg opp. Fikk CTG i 30 min som var helt fint, deretter gikk jeg litt rundt, la meg på senga og tenkte dette komme til å ta tid. Mannen holdt på å sovna. Jordmor gikk ut. 3:30 kom riene som perler på snor. Jeg hadde ikke fått smertestillende enda, jeg tenkte at jeg kan jo ikke be om smertestillende allerede, det er jo mange timer igjen. Men etter 30min med konstante rier ba jeg om lystgass. Jordmor sjekket meg og vann gikk som en eksplosjon. "babyen kommer nå" så jordmor. What!? Allerede, men det var jo litt fort tenkte jeg. Jeg presset i 8 minutter, ble klippet pga babyen var stor og vips så var ho ute. Klokka 04:03. Ble sydd, fikk dusje. Babyen ble veid til 4420g og 51cm lang. Til slutt ønsket jordmor meg velkommen igjen. Da sa jeg bare det kommer nok ikke til å skje. "Du skal aldri si aldri, sa ho søtt". 

Og her er Synnøve, oppkalt etter farmora si

Så der har dere min fødselshistorie. Kjapp og grei fødsel. Var jo spent på hvordan det ville bli å føde i disse koronatidene, det eneste tiltak, var at jordmor og annet personell ikke kunne håndhilse på oss, litt ironisk med tanke på hvor mye man blir grafsa på ellers under oppholdet. Men alt i alt hadde jeg en mye bedre opplevelse denne gang både med føden og ikke minst barsel denne gang. De hadde full respekt for at jeg ikke skulle amme og de spurte aldri engang om jeg ville prøve. Jeg fikk erstatning fra første stund og god pleie og omsorg. Også var det jo koselig at en av barnepleierne var fra hjembygda. Koselig med et kjent ansikt.

Jeg fikk dra hjem på tirsdag etter barnelegen hadde klarert Synnøve og jordmor meg. Det viktigste var at jeg kunne tisse på egenhånd før jeg kunne dra. Vi dro til svigers som hadde passet Eva. Eva hadde kost seg så godt hos farmor og farfar. Og det var aldri et problem at pappaen måtte dra litt fra ho ettersom ho ikke fikk besøke på sykehuset. Ho bare fulgte han til døra og sa, hade pappa. 

Det var veldig godt å komme hjem til ho igjen. Ho har vært min lille jente i 2,5år så var jo rart å komme hjem med ei lita tulle til. Nå har jeg to perfekte jente. For en velsignelse. 

Det er fantastisk hva kvinnekroppen kan. 

Nå er vi hjemme og tar det med ro og finner rutiner som passer for oss alle. 

- Connie -