Uke 37

Uke 37 (36+1)

Idag er det bare 30dager til termin, det er jo helt vilt. Dette svangerskapet har føltes uendelig langt og mye av grunnen er jo når Norge stengte ned pga Covid-19. Jeg ble sykmeldt midten av mars og har gått hjemme siden. Jeg har vært alene mye og da blir dagene lange. Det har også vært tungt må jeg innrømme å ha Eva hjemme da barnehagen stengte, spesielt når man er alene, ikke kan besøke eller få avlastning. En 2åring har stor utforskertrang og lekelyst, da er det ikke lett å være en god støttespiller med stor mage, kvalme og bekkensmerter. Men vi gjorde så godt vi kunne. Men til tross for at jeg var litt usikker på om jeg ville ha henne tilbake i barnehagen når de åpnet barnehagen igjen, har det vært en sann lykke. Ho har hatt så fine dager i barnehagen. Og dagene har vært korte slik at vi også får god kvalitetstid hjemme. Så nå kjenner jeg ikke på dårlig samvittighet for å sende ho i barnehagen til tross for at jeg er hjemme. Det er bedre for ho og bedre for meg. Win Win.

Idag er det 1mnd til termin, jeg var på Sørland sykehus for å få en vekstkontroll av babyen. Det fikk jeg med Eva da jeg ble så stor. Jeg har vært supernøye med kostholdet og holdt vekta nede denne gangen, så jeg hadde håp om å få høre at babyen var litt mindre denne gang. Jeg kom inn til ei koselig jordmor og vi snakket litt om hvordan ting går. Så la jeg meg på benken for ultralyd.

Det første vi så var jo så klart at babyen lå på tvers, altså tverrleie. Det gjorde det noe vanskelig for jordmor å få gode mål, men etter mye om og men, estimerte hun babyen til å bli like stor som Eva til termin om ikke større. Søren, jeg som har vært så flink med kosten og likevel blir ho stor. Jaja sånn er det, noen får bare store barn, selv sa hun at ho sin første veie 4,8kg. Wow! 

Jordmor sa også at ho så at babyer på barsel stort sett veier over 4kg, det er den nye normalen. Eva ble estimert til å veie +24% over gjennomsnittet, babyen lå nå på ca +12%. Med tanke på leie trodde jordmor at babyen ville legge seg i seteleie utifra hvordan ho lå nå og at de ikke ville sette opp noe ekstra kontroll fordi det beste er om jeg kom i spontan fødsel. Men jeg håper jo virkelig at ho legger seg med hode ned, må innrømme at jeg ser litt mørkt på å føde et stort barn i seteleie. Men de har visst veldig god kompetanse på setefødseler i Norge og det er det beste for barnet. 

Nå gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet og holde ut de siste ukene. Jeg gleder meg veldig til å se ho. Sist jeg gikk i fødsel var jeg overlykkelig når riene begynte, for da visste jeg at det ikke var lenge til jeg fikk se Eva. Jeg er like spent denne gang. Og det er en lykke å vite at dette blir mitt siste svangerskap, da sier vi oss fornøyd med våre to jenter. 

Har vi alt klart? 

Nesten. 

Navnet har vi klart. 

Fødselsbagen er pakket. 

Evas overnattingsbag er pakket. 

Vi har alliert oss med familie og naboer med tanke på barnevakt. Babytøy er vasket og brettet. Vi mangler bare Babybrezza, det er en maskin som blander morsmelkerstatning, så må vi ha flaske sterlisator og madrass til sprinkelsenga. Så er vi klare. 

Er vi mentalt klare? 

Ja det vil jeg si vi er. Nå venter vi bare på babyboom! 

Å være mamma er fantastisk! 

- Connie -